Hva skal jeg gjør hvis fakturaer ikke betales? Dine rettigheter og plikter ved betalingsforsinkelser kort forklart.

Hvem betaler kostnadene? Hvem betaler inkassogebyret? Hvem betaler inkassobyrået? Hvordan bestiller jeg inkasso? Hvor høye inkassogebyrer? Hvordan fungerer inkasso? Hva må jeg betale for inkasso?

I EUs rettssystem fungerer direktiver slik at medlemslandene er forpliktet til å iverksette bestemmelsene i den nasjonale lovgivningen. Det betyr at det EU foreskriver, må tas opp i lovverket i Tyskland, Italia, Spania og så videre – og i EØS-land som Norge. Slik sikres det at alle borgere i EU og EØS har et enhetlig rettsgrunnlag.

Det juridiske grunnlaget som direktivet 2011/7/EU har tilrettelagt for i alle medlemsland definerer klart alle rettigheter og forpliktelser, og hva man kan gjøre hvis en faktura ikke betales. Det er spesielt viktig i en så internasjonal bransje som logistikken. Det gjør driften enklere for både oppdragsgivere og oppdragstakere.

For kreditorer og debitorer betyr det følgende:

Fordringer skal betales umiddelbart, dersom ikke annet er angitt i kontrakten. Hvis det ikke betales innen fristen, vil det regnes om en betalingsforsinkelse etter at 30 dager er utløpt.

Innen transport og logistikk hendte det tidligere at man avtalte lengre betalingsfrister. Nå er betalingsfrister på over 60 dager kun tillatt i unntakstilfeller, og dette må stå i kontrakten.

Kreditoren kan forlange at debitoren skal betale for den innsatsen og de utgiftene kreditoren bruker for å inndrive pengene. Det kan være en purring, en advokat som tilkalles eller en inkassotjeneste. For deg som kreditor betyr det at du kan kreve at debitoren skal betale inkassogebyrene. Også administrasjonskostnader og interne kostnader teller med som ekstra utgifter for kreditoren. Man kan også kreve et engangsbeløp på 40 euro fra debitoren. Hvis engangsbeløpet på 40 euro kreves, inngår dette i de totale kostnadene (purring/inkasso/advokat).

Kreditoren kan også kreve forsinkelsesrente.

Ifølge EU-direktivet er den ni prosent over grunnrenta som beregnes for debitoren. Ved forsinket betaling betyr det eventuelt ytterligere renter i tillegg til de opprinnelige fakturakostnadene. Dette gjelder for forretningsforhold mellom to bedrifter. Hvis fakturaen stilles til en privatperson, gjelder ikke denne regelen.

Følgende punkter må oppfylles for at ovennevnte rettigheter skal gjelde:

Bestemmelsene gjelder for kjøp av varer og tjenester. Hvis det oppstår kostnader som ikke er avtalt i kontrakten, er de ikke dekket av EU-direktivet. Hvis det f.eks. oppstår en transportskade som skal erstattes, er det ikke en del av den egentlige transporttjenesten.

La oss ta et konkret eksempel: En lastebilsjåfør rygger på en lasterampe og forårsaker skader på bygningen. Mottakeren av varen ber om erstatning, og utsteder en faktura. Lastebilsjåføren mener at saken stiller seg annerledes, og betaler i første omgang ikke fakturaen. Sjåføren er i dette tilfelle debitoren. Det oppstår en konflikt. Kreditoren mener å ha retten på sin side, og gir oppdraget til en inkassotjeneste.  I dette tilfellet kan ikke eventuelle inkassoutgifter innkreves. 

Et annet eksempel: Regnskapsavdelingen har kontoført en faktura feil, og betalt den dobbelt. Kreditoren ønsker at den dobbelte betalingen tilbakebetales. Det skjer ikke. En inkassotjeneste får i oppdrag å inndrive den dobbelte betalingen. Heller ikke i dette tilfellet kan man kreve å få betalt inkassogebyrene, ettersom det ikke handler om en den opprinnelige tjenesten.

Den avtalte betalingsdatoen er overskredet. Betalingsforsinkelse må være inntruffet, og du må kunne bevise at det ikke har kommet inn penger etter 30 dager. Først deretter kan det iverksettes videre tiltak, og man kan f.eks. iverksette et inkassooppdrag.

En purring eller en tilsvarende betalingsoppfordring er ikke lenger påkrevet, men kan likevel være nyttig. Hvis fakturaen ikke er betalt inn fristen på 30 dager, må det ikke lenger sendes purringer til kunder som ikke har betalt. Fra nå kan kreditoren ta kontakt med en advokat eller igangsette et inkassooppdrag.

Debitoren må ha tilhold i et EU-land. Hvis firmaet har tilhold i et land utenfor EU og det oppstår en konflikt, kan man selvsagt likevel ta kontakt med et inkassoforetak. Men kostnadene for dette kan da ikke innkreves av debitoren.

EU-direktivet gir en klar oversikt og forklarer hva man har kan og bør gjøre i forretningsdriften. Det er laget klarere regler for å "avskrekke mot å overskride betalingsfrister", som det heter i lovteksten. Det kanskje viktigste aspekter ved direktivet er at kreditorer nå har krav på erstatning for kostnader som skyldes betalingsforsinkelsen – uten å måtte gå til retten. Det er også viktig at det er fastlagt en maksgrense på 60 dager som betalingsfrist. Målet er at fakturaer skal betales raskere.

Hvis det likevel ikke skulle skje, kan du innhente profesjonell hjelp. For eksempel kan TIMOCOMs inkassotjeneste hjelpe deg å håndtere dårlige betalere, og kan ved behov opptre som nøytral formidler. TIMOCOMs juridiske ekspert Alexander Oebel sier: "I de fleste tilfeller er det kommunikasjonsproblemer mellom partene som fører til misforståelser." En nøytral instans kan formidle, slik at uoverensstemmelser mellom forretningspartnere oppklares, slik at et fremtidig samarbeid igjen blir mulig.

Få mer informasjon